Fisket har alltid vært en viktig aktivitet i Norge, både som yrke og som matauk for folk som selv ikke nødvendigvis først og fremst var fiskere. I denne artikkelen skal vi se litt på hva som er de mest populære fiskene og metodene blant nordmenn, og hvordan sportsfisket har utviklet seg over tid.

Mange måter å fiske på

Sportsfiske som hobby og fritidsaktivitet er noe ganske annet enn dagens profesjonelle fiske. Her er ikke målsettingen å nå en industriell effektivitet, men heller å bruke ferdigheter i møte med mer tradisjonelle utfordringer samtidig som man opparbeider seg gode fiskehistorier. Man kan fiske på mange ulike måter, selv om mange kanskje først og fremst forbinder sportsfisket med stang og snelle. Det går for eksempel å ro sakte rundt mens man drar ei oterfjøl etter båten, man kan sette garn, eller en kan pilke på vinterstid. Som dette antyder, kan man når man fisker befinne seg på land, på grunt vann, på is, eller i en båt mens man fisker, og fisket kan foregå både i innsjøer, elver, og på sjøen. Man kan også bruke mange forskjellige typer agn, fra de moderne fluene og spinnerne til det mer tradisjonelle som meitemark. Det er imidlertid ikke lov å fiske med levende agn her i landet. De fiskene som det er vanligst å fiske etter i ferskvann er laks, ørret, og røye, eller for de mer ambisiøse også abbor og gjedde. I sjøen kan man dessuten fiske etter makrell, torsk og sei, foruten mange flere.

Teknologien har endret seg mye

Fisking fremstår gjerne som noe veldig naturlig og tradisjonelt, men realiteten blant dagens sportsfiskere er at de er helt avhengige av moderne, industriell teknologi. Det var også industriproduksjonen av slukfiskeutstyr som for nesten hundre år siden tok sportsfisket fra en sport for adel og storborgerskap til noe mer, en sport for alle. Fluefiske var imidlertid ganske dyrt lenge, helt til innføringen av glassfiberstenger, som kom samtidig som innføringen av glassfiberski.